moon

mu:n 1. noun

1) (the heavenly body that moves once round the earth in a month and reflects light from the sun: The moon was shining brightly; Spacemen landed on the moon.) måne

2) (any of the similar bodies moving round the other planets: the moons of Jupiter.) måne

•

- moonless

- moonbeam
- moonlight 2. verb

(to work at a second job, often at night, in addition to one's regular job: He earns so little that he has to moonlight.) jobbe svart

- moonlighting

- moonlit
- moon about/around

måne

--------

månelys

--------

måneskinn

I

subst. \/muːn\/

1) måne

2) (mest poetisk) måned

3) (mest poetisk, også) måneskinn

change of the moon månedskifte

full moon fullmåne

it's like crying\/asking for the moon eller it's baying the moon det er like vanskelig\/umulig som å hente ned månen

the man in the moon mannen i månen

• he knows no more about it than the man in the moon

det har han overhodet ikke greie på

new moon nymåne

once in a blue moon en sjelden gang, aldri

be over the moon være i den syvende himmelen

promise somebody the moon (and the stars) love noen gull og grønne skoger

shoot the moon (slang) stikke uten å betale

there is a moon eller the moon is out det er måneskinn

II

verb \/muːn\/ (hverdagslig)

1) drømme, drive

2) vise baken til noen

moon (about\/around) drive dank, (gå omkring og) være giddesløs, vandre drømmende omkring, gå omkring med hodet i skyene

moon away drømme bort tiden, somle bort tiden

• moon the afternoon away

drømme bort ettermiddagen

moon into each other's eyes stirre drømmende inn i øynene til hverandre